Friday, September 12, 2014

Monday, August 25, 2014

Siste kapittel





Mitt liv som Houstonfrue er over, og jeg er snart klar for å dra til Busan i Sør-Korea, men jeg føler behov for å ta et lite tilbakeblikk før jeg avslutter denne bloggen.


Jeg husker så godt hvor spennende og samtidig litt skremmende det var i begynnelsen;
varmen, luksusfølelsen, vareutvalget og prisene i butikkene, vennligheten vi møtte, men også så mye å ordne og finne ut av, og den skremmende trafikken på I-10,
 men også hvor raskt vi følte oss hjemme.
 Å flytte utenlands er noe av det beste vi har gjort. Disse fire årene har forandra oss og utvida horisonten.

Vi har møtt så mange fantastiske mennesker, noen var nok bare med oss den tida vi bodde der, men noen vil være med oss samme hvor vi bor.


Houston og Katy vil alltid være i våre hjerter etter disse fire årene,



                   


og country og western musikk kommer alltid til å vekke gode minner.



Det samme vil synet av cowboyboots...


cowboyhatter og tøffe, stilige cowboys.....


smaken og synet av amerikanske pannekaker med bacon og maple sirup,...

og pulled pork sandwich, hamburgere og spare ribs, 
og meksikansk mat...

Jeg lurer på om det er mulig å gjenskape gleden over en frozen margarita i kalde Norge?

Det vil vel aldri smake som den vi har mens vi venter på bord utenfor Lupes Tortillas?

 Og vi får vel heller aldri crawfish(kreps) servert slik som hos Good Ole Boys i Katy? 


i pappbeger på plastikkbord med plass til ølflaska og med søppelsekken i midten.



Trening var for meg en del av hverdagen.

Jeg kommer til å savne Lifetime Fitness, spesielt timene med Michelle, 
og alle vennene mine der, og smoothies etter treningene.

De fine sykkelturene i varmen langs bayouene, 

i Bush-parken,

og turene ut på landet; 
både på sykkel og i bil.








Flotte minner også fra turer til Galveston:


De fleste gjestene fikk seg en tur til Galveston.
overnatting på Hotel Galvez

sykkeltur på Sea Wall sammen med fruene

i Galveston med Ine

 Mardi Gras i Galveston

Vi hadde også flere turer til Hill Country:

for å se på blomstringen om våren
og for å bli med på sykkelritt, her fra det første LBJ i Fredericksburg
på ranch i Bandera


Det har blitt mange turer til San Antonio med familie og venner.



En tur til selveste cowboy-byen Forth Worth 
I Fort Worth er det kvegdrift gjennom byen to ganger daglig

Ine, Pål og Karen i Fort Worth


Mange ganger har vi fruer dratt ut på tur og gjort ting sammen:

Her fra en tur til Houston for å se på utstillingen Exxopolis


sykkelturer i Bush parken

padletur på Colorado River


Miller Outdoor theater
Fotokurs 
og malekurs
Malekurs på Painting with a twist



Matlagingskurs; 
både hjemme og på Sur La Table, blant annet:
indisk, koreansk, amerikansk, thai, peruansk
og meksikansk,
til og med norsk kokekurs sammen med en internasjonal gjeng.

ekte meksikansk, ikke tex-mex



Julekakebaksten til Sjømannskirka er mye kjekkere når vi gjør det sammen!

En fantastisk spa-tur til Fredericksburg

Tre lange "road trips" har det blitt, mange tusen mil på high ways og mange stater har vi sett (tilsammen 35 stater, tror jeg)

Pluss en tur til Jamaica sammen med mange gode venner




og en tur til Costa Rica sammen med Cheryl, Karen og Florian.



Jeg har også hatt tre turer til New York.



Kristoffer 

sine beste minner handler nok om
den gule camaroen



å stå på wake board på Wake Nation,





og kjøre med crosseren sin.


og lek i bassenget



Mange gjester har vi hatt, så mye at jeg føler at jeg har erfaring med å drive et lite hostel, 
og det har vært SÅ kjekt!
Jeg har vært så glad for å dele litt av dette med vår familie og våre venner.
tydelig tegn på at det er mange i huset :-)

hageparty, påsken 2013
colllege studenter på besøk, høsten 2013


Alle barna våres på besøk, jula 2012

Og med alle gjesten har det blitt mange turer til Brazos Bend State Park, noe jeg aldri ble lei av.
 jula 2013

Det var alltid like spennende hvor mange alligatorer vi fikk se, og parken er forskjellig etter årstidene, men alltid vakker.








Skilpadder og alligatorer ble vi vant med etter hvert.








Vi kommer til å savne den fantastiske hagen i Anchor Lake Lane:


"cath and release"-fisking på brygga vår


fangsten var catfish




Tenk å kunne dekke bordet slik til party i hagen!

julelys og en fantastisk morgen over laken vår ved juletider
Dyre-og fugleliv i hagen:

Anda som var tilbake flere ganger og la egg ved bassengkanten vår

og øgler på terassen som er så tamme at vi kan ta nærbilder av dem.



Kolibriene kom innom vår og høst

skilpadder og slanger var det i "laken" vår, men heldigvis ikke alligatorer


Når det var sommer og sol mesteparten av året, så satte vi til og med pris på regnværet når det endelig kom.



Bare noen få minner som ikke er så gode,

men som likevel får oss til å tenke på hvor heldige vi likevel har vært:
Da Lars skulle reparere volvoen i garasjen, fikk han volvoen over seg,
men heldigvis så hørte naboen at han ropte om hjelp! 
Her blir han henta av ambulansen



Denne hendelsen førte til ett av mine mest leste blogginnlegg: 
Call 911! (februar 2013)



Noe som var skikkelig dumt når det sto på, men morsomt å tenke på i etterkant: 


Som da jeg ble stoppa av politiet rett innenfor nabolaget mitt fordi jeg kjørte med en ugyldig "sticker" i frontruta. Hanne og Trygve satt i bilen min og syns dette var fantastisk morsomt.


Mye har vi gjort, lært og blitt flinkere til i løpet av  fire år i Texas:

Selv om jeg ikke har gått på jobb, så har jeg hatt mye å gjøre, og jeg har ikke kjeda meg. Jeg syns jeg har lært masse og syns jeg har hatt utfordringer nok. 30 studiepoeng i matematikk er ubetydelig i forhold til alt det andre jeg har fått med meg i løpet av denne tida.

Jeg har lært mye om fotografering og redigering, og har bare lyst til å lære mer. 
Det har blitt en hobby som jeg kommer til å ha glede av framover.

Bloggingen har også vært en kjekk aktivitet der jeg har fått brukt bildene mine og fått formidlet alle mine opplevelser og inntrykk.

Jeg håper at jeg har lært litt 
av Texas-høflighet og åpenhet overfor fremmede:
I begynnelsen var jeg ikke komfortabel med frasen "How are you?" over alt, men etterhvert så satte jeg pris på det. 
Jeg syns det er trivelig når betjeningen i butikken spør hvordan jeg har det, om jeg trenger hjelp, eller om jeg fant alt ok..... 
Jeg syns det er trivelig når en hilser på fremmede som en møter på tur. 
Jeg syns det er flott at en holder døren for en som kommer etter, 
eller at en unnskylder seg når en må gå tett forbi en annen, 
eller går til sides når en annen vil passere, 
og at en sier "Thank You", og "Excuse me"...

Jeg har vel blitt bedre til å snakke og lese engelsk, men ikke så god som jeg hadde trodd på forhånd.

Vi har lært forskjellen på grilling og barbeque!


Grilling er når du tar et stykke kjøtt og slenger på grillen noen minutter,
men når en driver med bbq, så bruker en hele dagen og langtidsssteker store stykker kjøtt over svak varme og røyk, aller helst med ekte vedfyring.
Dette er stort sett en jobb for menn,
og en viktig del av denne jobben er å drikke øl mens en passer på.

Lars var på bbq-kurs sammen med en gjeng norske menn.


fornøyde nordmenn på bbq-kurs, våren 2013
Lars har avansert fra å være en dyktig "smoothie maker" med en liten kitchen aid blender til å bli bli en margarita- og daiquiri-mixer med en proff Vitamix.


et litt mindre vellykka forsøk på å lage gulrotsuppe med den lille vitamix-en ;-)
Vi har lært å gjøre det enkelt og uformelt når vi ber inn til fest;
maten trenger ikke være klar når gjestene kommer, en trenger ikke ha en stol til hver gjest, og en trenger heller ikke dekke bordet, papptallerker og plastglass er helt greit!

Høytidene i USA er noe for seg selv

Nå har vi lært hvordan en skal dekorere til Halloween ;-)












og hvordan vi skal dekorere til jul;-)





Og det er ikke tull en gang:


Vi har kjøpt oss et 3 meter høyt plastikkjuletre med tusenvis av lys, og det har vi tenkt å pynte med i huset  vårt hjemme i Norge!

Disse fire årene har vært som en spennende reise.



Jeg er så takknemlige for at vi har fått muligheten til å bo i Texas i fire år.
Jeg trodde aldri jeg skulle bli klar til å flytte derifra, men det er rart hvordan en omstiller seg.
Nå er det godt å være hjemme i Norge, men jeg kjenner at jeg gleder meg til å ta fatt på nye eventyr i et annet land.
Lars er allerede på plass i Busan i Sør-Korea, og jeg gleder meg  til å flytte dit. 
Et totalt annerledes land, ny kultur for oss, nye vaner og nye utfordringer.