Klar for Norge?

I morgen er det min tur til å ta fatt på reisen hjem til Norge, et helt år siden sist. Kofferten er delvis pakket, alt som skal shoppes er i hus, kjøleskapet er nesten tomt for ferskvarer, manikyr og pedikyr er unnagjort, og brunfargen på kroppen er ikke så verst ;-)

Det er ikke sikkert at jeg får vist fram de fine nylakkerte tærne mine i Norge, så det er vel best å vise de fram med en gang ;-)

Jeg har følt at jeg er klar for å reise bort fra varmen og hjem til kalde nord nå, men er ikke helt sikker nå når jeg leser om det dårlige langtidsvarselet der hjemme; regn og kaldt så langt en kan melde, alle nordmenn flykter til syden, og så drar vi motsatt vei; bort fra sol og varme, basseng i hagen, margeritas på terassen, billige restauranter …

MEN det kan jo bli altfor varmt her i Houston; som f.eks:

- når det er for varmt å kjøre cabriolet, selv med air conditioning og kjøling i setet

Naboen min Cheryl har kjøpt seg ny bil og tok meg med på en liten prøvetur

Varmt ja, men det ser da ganske kult ut?

- når en planlegger hageselskap en kveld og er bekymra for at det blir for varmt til å sitte ute, 

eller når en håper på vind slik at det ikke skal være altfor varmt og slik at myggen ikke skal plage oss, 

hagebordet er pynta til fest 

- når det er for varmt å sitte ute i skyggen, og det å sole seg "er et ork", 

selvportrett i sola :-)

- og når en må ta joggeturen før kl 8 om morgenen, for senere er det for varmt …

Ja, jeg har prøvd å finne fram alle ulempene med dette klimaet, men er ikke sikker på om det er nok til å lengte hjem til kulden.

MEN jeg gleder meg til å komme hjem og treffe familie og venner, det er i alle fall sikkert. Og kanskje det blir godt å sove under en god varm dyne i et soverom med vinduet åpent, og uten air conditioning som blåser og bråker?

Jeg tar farvel med "kjæledyrene"mine og hagen

slangen som holder til ved brygga vår

en av øglene som bor på terrassen

Jeg lurer på hvordan det kommer til å se ut i hagen vår etter tre uker i Norge. Lars er tilbake i Houston allerede 25. juni og steller plenen og kantene, men blomsterbedene blir nok overlatt til seg selv. Jeg håper at blomstene mine overlever ved hjelp av sprinkleanlegget så lenge. 

Tøff syklist

I dag har jeg igjen vært på sykkeltur langs bayouen og i George Bush Park. Denne gangen var det ikke "bare" en dametur. Turen var nemlig "bestilt"av Gro sin sønn Christoffer, som nylig fylte 10 år.

Christoffer liker godt å sykle. og sykler ofte tur med faren sin. Han fikk ny sykkel før jul, og da han fylte 10 år, fikk han en camelback-ryggsekk. Så han var helt klar for en tur i varmen.

Gro er treningsvenninna mi, og har vært med på mange av dame-sykkelturene, og hun har flere ganger fortalt at sønnen Christoffer har SÅ lyst til å bli med meg på sykkeltur. Så nå når Christoffer har skoleferie, så måtte vi jo ta avgårde, selv om det var samme dag som de skulle reise hjem til Norge. Når en legger opp til sykkeltur en slik dag, så er jammen lysten stor!

Gro har fortalt Christoffer om alle slangene som vi har sett på våre turer. Sist tur så vi seks slanger! Vi har våre plasser som vi vet det er stor sjanse for å se noen, og det har ikke slått feil i det siste. Så Gro hadde omtrent gitt Christoffer en "slange-garanti".

Så gleden var stor, da vi ganske tidlig holdt på å sykle på denne "karen" her; en Western Cottonmouth, som er en av de farlige slangene i Texas. Etter å ha kommet over sjokket ved nesten å bli påkjørt, så stakk slangen inn i skogen.

her ser en at hodeformen er trekanta, et kjennetegn på det er en "venomous"(giftig) slange

Christoffer står ved inngangen til Noble Road Trail, vår favoritt-løype i parken.

Her har vi stoppa for å se etter slanger, men dammen som de svømte i var tørka opp, og vi så ingen i dag.

 så da var det bare å sykle videre...

En liten mat- og hvilepause i skyggen av et tre ved et idyllisk vann 

 ingen slanger, alligatorer eller skilpadder å se, bare noen små fisker

Her er et bilde av slangene som vi så flere av på forrige tur. Jeg tror det er Broad-Banded Water Snake, og de er "non-venomous", altså ikke giftige.

Christoffer sykla minst 30 km i dag, og det er jammen godt gjort av en 10-åring! Det var sikkert 30-35℃ i dag, minst! Men det er ingen problem å sykle i varmen, så lenge en har en camelback ;-) og friskt mot slik som Christoffer! Det er når en stopper opp, at en kjenner hvor varmt det er.

Nå kan Christoffer vise faren sin denne sykkelruta, og så vet han nå hvor han skal stoppe opp og se etter slanger,  for det er jo det som er så kult!

Bedre lykke neste gang, Christoffer! 

Takk for turen!

High School Graduation

Her i USA har de graduation ved alle overganger; avslutningen i barnehagen, Elementary School, Junior High, High School og College/Universitet.

Bortsett fra College/Universitet Graduation er det High School Graduation som er størst. 

Avslutningen av 12 års skolegang feires stort av amerikanerne. Jeg vil nesten sammenligne det med vår konfirmasjonsfeiring. De har flott seremoni, stort selskap, og de får masse kort og flotte gaver…

På lørdag hadde vi vår egen "graduate" her i familien, og vi fikk være med på Graduation Commencement.

Det var spennende å få være med på graduation seremonien. Det hele starta med at alle de 845 studentene marsjerte inn i alfabetiske rekkefølge til "Pomp & Circumstance". Alle i blå "cap and gown", som er Seven Lakes sin farge. Mange med snor rundt halsen i gull, sølv eller hvitt, eller andre diverse fargevarianter, og noen elever med en ekstra krave eller stola rundt halsen. Alle disse er symbol på prestasjoner, eller medlemskap i diverse Honor Society.

Her graderes virkelig elevene etter prestasjoner. De beste elevene kalles High Honor Graduates, av de var det over 200, og de som er nest best kalles Honor Graduates, og så er det de som "bare" er vanlige  Graduates.

Her blir virkelig de flinke framheva. Den aller flinkeste eleven får tittelen Valedictorian, og den nest beste kalles Salutatorian. Disse to og 8 andre som er Top Ten Graduates får en ekstra utmerkelse. Av disse elevene hadde de fleste asiatiske navn, noe som er vanlig hvert år. Spesielt kineserne er kjent for å være flinke, og svært ambisiøse og arbeidssomme studenter. 

Årets Valedictorian het Toluwani Montunrayo Alimi, og er han med lys blå krage og gullsnor rundt halsen.

Etter noen taler, nasjonalsang og Top Ten Graduates Awards, gikk alle studentene fram og fikk sin diplom. Det tok jo litt tid å lese opp navnet og dele ut til "Diploma" til 845 studenter, men de var effektive. 

Til slutt ble studentene offisielt erklært for "Graduates from Seven Lakes High School", og studentene kunne juble og kaste hattene i lufta.

Noen feiring i amerikansk stil ble det selvsagt ikke hos oss, så liten familie som vi har her borte. Men jeg fikk da Kristoffer til å posere for meg slik at vi har et bilde fra den store dagen.

vår "graduate": Kristoffer

far og sønn

og et bilde av vår lille familie her borte:

og siden det var bare oss tre, så måtte jeg ta i bruk stativ og selvutløser for å få et bilde av oss alle tre. Og dette var det eneste jeg fikk, før tolmodigheten til hovedpersonen var slutt, og "cap and gown" og finklærne ble tatt av og lagt bort.

Senere på dagen var vi på Taste of Texas og hadde middag sammen med Vidar og Hilde, og det var vårt Graduation selskap. 

Ut på landet

Ja, noen sier at vi bor på landet, for vi bor nemlig litt i utkanten av det som kalles Katy, selv om vi bor nærmere det som var det opprinnelige Katy, og som nå heter Old Katy. 

Omtrent over alt i Katy er det velstelt og fint. Langs veiene er det klipte plener, trær og fine blomsterbed, og kommer en inn i byggelfeltene er det enda finere. Katy består stort sett av byggefelt eller såkalte "subdivisions" og de har flotte navn slik som Grand Lakes, King Lakes, Silver Ranch, Seven Meadows, Lakes of Buckingham, Windsor Park Lakes. Noen av feltene er "gated community"og har port med kode, og noen har vakt døgnet rundt i porten. Om de er tryggere enn andre, er jeg ikke så sikker på. Noen er finere enn andre, med større og mer luksuriøse hus. Mange av byggefeltene har kunstig anlagte "laker", slik som hos oss i Grayson Lakes.

Slik ser det ut på et vanlig byggefelt her i Katy; 

vann med fontener, fine gangstier som slynger seg langs veiene, velstelte blomsterbed, trær og busker, og grønne plener med skarpklipte kanter...

Det bygges stadig ut nye byggefelt videre ut på landet, og her er det mye land å bygge på. Og når det bygges hus, så må det bygges skoler. En ny High School bygges nå i nærheten av oss, den syvende i Katy. Seven Lakes som Kristoffer har gått på, er sprengfull med nesten 4000 elever, og den nye skolen blir omtrent like stor.

Men en skal ikke kjøre langt, før er skikkelig ut på landet.

Og kontrasten til det velfriserte og strigla Katy er enorm, og det er også det som er så fascinerende. Her har jeg samla noen bilder som jeg har tatt i løpet av våren.

Her står husene til de går i ett med naturen.

et av mine favorittmotiv, i solnedgang i mars

og midt på dagen en dag i mai

en cowboyhatt ønsker oss velkommen, eller er den kanskje en advarsel?

nesten som på Jæren...

 Ved denne kirken er det fullt av biler hver søndag formiddag, så den er tydeligvis i drift, selv om den ser falleferdig ut.

denne broen er i alle fall pensjonert

store udyrka jorder

og nydelige elver omgitt av frodige trær

Men det er ikke bare gamle og forfalne hus. 

Her er det også mange fine rancher.

 Det ser ut som de driver mest med hester her, og noe kveg.  Tidligere var det mest vanlig å dyrke ris og bomull, men det ser jeg ikke så mye av i nærheten av oss. 

Noen pecan farmer er det her, og noen maisåkre.

pecantrær i fine, rette rader, og beitende hester i bakgrunnen

maisåkrene er finere enn i fjor sommer, for da tørka det meste opp

en Texas longhorn i solnedgang

og en annen gammel kveg-rase; Grey Brahman slapper av i skyggen av et tre