Ikke bare idyll

å bo i Texas, altså!

Etter at vi kom hjem til huset vårt her i Katy etter fem uker på ferie, har vi strevd med å få bort småkryp som hadde invadert huset vårt. Jeg vet ikke hva de heter, men de er bitte små og ligner på maur og går i sti. Vi oppdager den ene stien av småkryp etter den andre. Første plassen vi oppdaga dem var i matboden, og vi satte igang med å rydde ut, sprøyte, kaste og vaske….. og der ble vi kvitt dem. Men etter det, har vi funnet dem på to soverom, vaskerom, stue og kjøkken….
Lars insisterer på at dette kan vi klare like så godt som dem som driver Pest kontroll, vi har jo en stor kanne med "Home defense….



Men etter mer enn to ukers kamp mot småkrypene, begynner jeg å lure….






Ikke nok med det!
Vi hadde en jobb med å ordne opp i hagen etter fem uker borte, bare plenen er blitt klipt i løpet av disse fem ukene. For første gang har jeg kommet borti Poison Ivy, en klatreplante som er svært giftig.

Du kan lese mer om Poison Ivy på denne linken.


Det er ikke så lenge siden jeg leste om den, og jeg har vært litt observant på den når jeg har jobba i hagen i det siste. Bare såvidt kontakt med den, kan gi stygge og smertefulle blemmer. Til og med indirekte kontakt kan gi utslett/blemmer, f.eks. ved å klappe en hund som har vært borti den, eller kontakt med klær som har vært borti planten. Egentlig burde en kle seg og dekke all hud når en jobber ute, men når det er  30-40℃, så er det ikke så fristende.
Jeg holdt på å rive bort ugress og klatreplanter blant noen busker, da jeg kjente at det sved på armen. Jeg så noen røde skratsjemerker på huden med litt hevelse, og tenkte på Poison Ivy med en gang, og oppdaga da en plante som ligna….
Jeg gikk rett inn og googlet Poison Ivy, hvordan den ser ut, og hvordan skaden skal behandles: og det er å vaske med rensesprit og/eller med vann innen 15 minutter, og da kan en kanskje unngå utslett, leste jeg. Og heldigvis var jeg rask med behandlingen, vaska godt og fikk bare noen små blemmer.
Men en hel uke etterpå, har det blussa opp med enda noen små blemmer! Nå er det er ingen ting en kan gjøre, untatt å smøre seg med krem for å dempe kløen!

og slik ser fireants-bitt ut,
og det går ofte 2 uker før de slutter å væske

Fireants (brannmaur) er også alltid en trussel når en driver og jobber ute her i Texas, men jeg er blitt ganske flink til å passe meg etter hvert, i alle fall mens jeg jobber i hagen. Men det er ikke alltid jeg er like flink til å passe meg når jeg er på tur. Rett som det er står jeg med fotoapparatet, og vet ikke at jeg står i en maurtue, før jeg kjenner noe som stikker, og da er det ofte en hær av fireants oppover foten, og jeg har fått mange bitt!







Det var ikke mye liv i sommerblomstene da vi kom hjem. De er det jammen ikke lett å holde liv i selv om jeg er hjemme og passer på. Men litt blomster må jeg jo ha, så jeg satser på å klare å holde liv i noen urner noen måneder framover. Blomster blir solgt med rabatt på 70% på denne tida, og sommeren her i Texas varer nok til ut i november. Så det er vel verdt å satse på noen blomster enda, og noe pynt som ikke trenger stell er alltid kjekt!

                                                                                                                                                                                                          

 
                          hanging basket                                                       Pig on the wing
                    

Det var ikke stort utvalg av sommerblomster, men jeg fant da litt fint.

Så da er det bare å prøve å nyte varmen framover, men det er ikke så lett når svetten renner selv om en er i skyggen. Slik kommer vi vel til ha det et godt stykke ut i september, men da begynner det kanskje å bli behagelig. Og så håper vi at vi slipper unna orkanene i år, også. Orkansesongen varer fra 1. juni til 30. november!

Swan Lake

Lars sin tante Gunlaug og onkel Alf som bor i Seattle, har en" hytte"som ligger ved Swan Lake, like ved den større og mer kjente Flathead Lake, og en times kjøring fra Glacier Nasjonalpark. 

Vi har feriert her før, og denne gangen skulle vi få være der sammen med Lars sitt søskenbarn Geir, hans kone og et vennepar.

Etter fire-fem-timers kjøring var det kjekt å se igjen innkjørselen til eiendommen,

 hytta


og "garasjen"

Denne gangen skulle vi bo i leiligheten over garasjen.

Hytta sett fra den andre siden

og hytta sett fra "laken".

Nydelig utsikt over Swan Lake fra hagen.

Morgenstemning ved Swan Lake

Her har en nok av leketøy til å boltre seg i vannet med.

Heldigvis var det liv i den gamle butikken rett over veien.

Her er det som før var en bar, og som var den eneste bygningen på eiendommen da Gunlaug og Alf kjøpte den. Her ferierte familien de første årene. Det er noen år siden den var i bruk, og nå var baren invadert av flaggermus, og ikke like innbydende.

På hytta er det fremdeles ikke hverken mobildekning eller internett, og det er jo ganske herlig, egentlig, for da blir det så mer tid til sosiale aktiviteter, og skikkelig fri!

Middag

Geir og Shelley har feriert her sammen med venneparet Betzy og Phil i 12 år.

De har mange tradisjoner som de holder på, blant annet det å spille/konkurrere om hvem som skal ta oppvasken.

I dette tilfellet var det å rydde bort papptalerkener og sette bestikket i oppvaskmaskinen ;-)

og denne gangen valgte de å spille "Lawn Dart", noe de norske gutta likte svært godt.

Dette spillet var så kjekt at en spilte det samme spillet hver dag.

Ellers er det mange ting å finne på når en er her:

Lars har nettopp hatt en svømmetur, og Kristoffer padler kajakk.

Peter, Andreas og Thomas er ute og prøver fiskelykken i trøbåten, men det ble ingen fangst.

Lars, Kristoffer og Miles 

Kristoffer leter leter etter noe i fjæra, 

og se hva han har fanga:

Dette var forresten den eneste fisken vi fikk :-)

De voksne slapper av på stranda; i bakgrunnen Lars og Geir og fremst; Shelley og Betzy.

En liten chipmunk som lurte på oss fra steingarden på stranda.

Thomas og Kristoffer koser seg på flytebrygga.

Thomas og Peter spiller fotball

Av og til starter Geir opp speedbåten,

og Miles får en frisk tur på "tuben".

Peter koser seg i speedbåten

og på "tuben"

Thomas og Kristoffer gleder seg til å prøve wakeboardet.

Kristoffer 

Thomas 

Andre tradisjoner:

spille baseball

lage henna tatovering

spille kort

fyre opp bål om kvelden og steke s`mores

og nyte kveldssol ved Swan Lake.

En annen tradisjon er å ta en tubing-tur på Swan River:

Med kjølebager fulle av mat og drikke, er vi snart klar for å drive nedover elva. Vi venter bare på at det andre laget skal komme seg avgårde og at jeg skal ta noen bilder før jeg pakker ned kameraet i en vanntett pose!

Klar, ferdig, gå!

Siden jeg stod igjen for å ta bilder av de andre, padla og strevde jeg med å ta de andre igjen, men der elva gjør en sving, etter en god time, skulle vi stoppe for å ta en pause.

Her gikk vannet i virvel, og jeg hadde problem med å komme meg i land, og den bud-lighten som jeg nettopp hadde fått, gikk rett i elva :-)

og da jeg endelig kom i land, var det jammen godt med en liten pause!

Ikke alle hadde pause, for her var det en flott hoppeplass:

Kristoffer

Thomas

Geir

Klar igjen!

Her er alle samla etterpå

Lars, Andreas og jeg dro til hytta for å lage middag, men først kjørte vi de andre tilbake til utgangspunktet, slik at de kunne ta en tur til. 

Denne gangen fikk Kristoffer og Thomas luksustuben :-)

Glacier National Park

er et "must see" når vi først er her i Montana. Lars, Geir og jeg hadde planlagt å sykle opp til Logan Pass, men det var jord- og steinras, og veien ble stengt dagen før vi skulle dra. 

I stedet fikk Lars og jeg oss en sykkeltur til Big Fork, og vi tok gutta med på en kjøretur i parken i stedet.

Det var dumt at veien opp til Logan pass var stengt, for det er den fineste kjøreturen i parken. 

Men litt fikk vi i alle fall sett:

 Glacier sine sight seeing-busser

Kristoffer "in action", igjen.

Kristoffer plukker ville moreller

glimt fra vår bytur i Big Fork

Til slutt noen avskjedsbilder like før vi reiser hjemover på fredagen. 

Andreas, Thomas, Kristoffer, Miles og Peter

Veien opp til Logan Pass åpna rett etter at vi var der torsdag ettermiddag. Lars og Geir dro avgårde klokka fem fredag morgen, samme dagen som vi skulle reise hjem, og de sykla turen som de hadde planlagt. Jeg hadde allerede testa sykkelformen dagen før, og fant ut at det var nok best at jeg sov litt lenger, og heller tok meg av  pakking og utvasking sammen med gutta ;-)

Allerede søndag ettermiddag var vi tilbake i Katy, og da hadde vi totalt kjørt nesten 5000 miles, omtrent 8000 km!  Denne gangen kjørte vi omtrent samme rute sør til Denver, for så å kjøre vestover gjennom Kansas, Amerikas "bread basket", og videre sørover gjennom Oklahoma. Vi hadde to overnattinger, men kjørte nesten uten stopp på dagene. De to siste dagene kjørte vi 15 og 11 timer, for gutta var opptatt av å komme hjem så fort som mulig, slik at Andreas og Thomas skulle få nok tid i Katy før de reiser hjem til Norge på lørdag.

Alle timene i bil har ikke skremt oss fra å planlegge en ny road trip til neste år!