Våren i Texas

Våren i Texas er lunefull, akkurat som vinteren. Det kan skifte fra behagelig varme (som føles som sommer i Norge) og til frost på bare timer.

Da vi reiste til Costa Rica i slutten av februar, var jeg sikker på at våren skulle være her for alvor da vi kom tilbake. Og varmt var det da vi kom tilbake Houston den 1. mars, og blomstrende trær var å se over alt. Det var 25 varmegrader da vi stod opp den 2. mars, men værmeldinga for de kommende dagene fortalte at det skulle bli nok en frost. Det virket helt utrolig at det kunne skje, men mandag morgen viste gradestokken 4 minusgrader! 29 graders forskjell på 24 timer!

Ikke nok med det, for om kvelden og natt til tirsdag regna det samtidig som det var rundt null grader, og  tirsdag morgen var hele Houston glassert av is, men heldigvis var det ikke så glatt på veiene.

Dette var synet som møtte meg utenfor inngangsdøra denne tirsdags morgen. Jeg måtte jo bare ut med kamera før frokosten!

Grenene på trærne hang tunge av is.

Trærne i vår hage klarte seg godt, bortsett fra ett som knakk av tyngden. Værre gikk det ut over furutrærne rundt om i byen, omtrent annet hvert furutre mistet svære grener.

Rart å se et blomstrende tre glassert av is! 

Jeg håper fruktdyrkerne i Hill Country ikke fikk dette isregnet. 

Isdekte trær er jo bare et vakkert syn, og veldig sjelden i Texas.

Men slikt vær varer aldri lenge her i Texas, denne gangen varte det et par døgn.

En skulle tro at frosten tok helt knekken på disse blomstene, men utrolig nok står de så fint nå.

Tirsdag den 11. mars, nøyaktig en uke etter at Houston var glassert av is, var det 20 varmegrader og jeg fikk lyst til å sykle en tur. Jeg pakka kamera i sekken, i tilfelle det skulle dukke opp noe spennende, og sykla langs bayouen (elv/kanal) til George Bush Park.

I Bush-parken ble jeg overraska over hvor langt våren hadde kommet.

Dette hadde ikke jeg forventa!

Eng av smørblomster (Buttercup)

Wild Onion?

Kjent plante, kalles Butterweed på engelsk

           

Med den varmen som er nå, så er det vel ikke mange dagene før alle disse trærne er utsprunget.

En skulle tro det var gribbenes landsmøte langs bayouen. Selv om jeg ikke har fanget så mange på dette bildet, så var det hundrevis av gribber (Black Volture) i området. 

Bayouen

Ved første øyekast, så var det ikke så mange blomster langs elvekanten ellers, men når en ser nærmere etter, så var det mange bitte små blomster over alt.

Her er bare et par eksempler:

Jeg må visst ta med meg makro-objektivet og ta ut på en ny sykkeltur ganske snart!

Texas Dandelion

Og så dette fantastiske synet; en eng av "Indian Paintbrush", en av mine favoritter blant Texas vårblomster.

Indian Paintbrush

Dette er bare begynnelsen. Vårblomstringen i Texas er bare fantastisk, og jeg gleder meg til nye fototurer!

Costa Rica, del 3

Frokost og siste dag med nye eventyr på Costa Rica.

Cheryl er snart klar for hjemreise

Mens Cheryl gjorde seg klar for hjemreise dro vi andre ut på tur igjen, denne gangen var målet nasjonalparken Palo Verde. Jeg syns jo at kjøreturene også er en opplevelse i seg selv.

Et annet vanlig syn langs veiene på Costa Rica er  hest og rytter (bildet er tatt gjennom frontruta i farten)

Denne gangen tok vi oss tid til å stoppe litt flere ganger langs veien.

På vei mot Palo Verde kjørte vi forbi noen svære plantasjer der de dyrker meloner og sukkerroer.

Et ektepar som vi snakka med på hotellet fortalte at bare folk fra Nicaragua arbeidde på plantasjene. Folk fra Costa Rica ville ikke arbeide der, så jeg lurer på hvordan lønn og arbeidsforholdene er der…

Det er denne type jordbruk som har vært årsaken til avskogingen i Costa Rica, noe som heldigvis er stoppet opp. Heldigvis er jordbruk i småskala og mer bærekraftige jordbruksformer i fremvekst i landet. Costa Rica har erklært at de skal være det første karbon-nøytrale landet i 2021.

marker med sukkerroer på begge sider av veien

fornøyde turister

En hauk av typen "Crested Caracara".
En slik så jeg faktisk også her hjemme flyvende over hagen vår i Katy denne uka.

typiske bolighus under skyggefulle trær

Rio Tempesque; her skal vi ut på sightseeing med båt.

Båtfører og guide viste oss mange dyr og fugler som vi aldri hadde lagt merke til om vi var alene på båttur. 

Bli med på båturen og se på aper, krokodiller, øgler og fugler!

Basilisk, også kalt Jesus Christ Lizard. Kallenavnet har den fått fordi den kan løpe på vannet, og da løper den på to bein! Det gjør den når den må løpe fra predatorer. 

Dette er en annen type iguana enn den vi har blitt kjent med ved hotellet: Dette er en Green Iguana.  Selv om navnet tilsier at den er grønn, så blir hannene mer oransjefarget i parringssesongen. Denne typen kan bli 2 meter lang!

Little Blue Heron

enda en grønn iguana

Boat-billed Heron

Turtelduene Karen og Florian

Vi så mange krokodiller; både store og små...

og en gigantisk krokodille!
Denne lå litt inni skogen et par meter over elvebredden. 

Båtføreren kjørte båten helt inntil kanten slik av vi bare var 4-5 meter fra den!

Flaggermus sitter på rekke oppover trestammen for å se ut som en slange og skremme predatorer! Kult triks ;-)

På denne barken er flaggermusene veldig godt kamuflert

enda en grønn iguan som står og tøffer seg over elvebredden

Jeg tror dette er en ung blåhegre

Fasciated Tiger Heron

Bare-throated  Tiger Heron

Den ble nok litt provosert av at vi kom så nær, så den tøffa deg litt-

På utkikk hele tida, en spennende tur!

En flokk med Howler Monkeys  (brøleaper)

chilling

Båtføreren provoserte med å lage lyd med båtmotoren, og det likte ikke sjefen ...

og den satte i gang med å brøle!

Nysgjerrig mor og baby

Her var det mange krokodiller! (på bildet kan en se 7 krokodiller)

Enda flere aper: White Faced Capuchin. Disse var veldig fredelige og koste seg som om vi ikke var der.

 Noen er mer nysgjerrige enn andre. Denne kom helt ned på båten, men den fikk ingen ting.
Det er ikke lov å mate ville dyr, så jeg tror ikke den er vant med å få noe av mennesker. Da hadde den nok vært mer agressiv.

På vei tilbake til hotellet. 

En liten gutt som spaserte langs veien med en spade over skulderen. Han så ut som han var på vei til jobb. Vi måtte bare stoppe og spørre om jeg kunne få ta et bilde av han. 

Han var visst ikke helt komfortabel med det, for han forstod nok ingen ting av det jeg sa.  Han fikk noen colon (mynter) i handa og var fornøyd med det.

Noen steder er det som å gå langt tilbake i tid

Her var det frittgående gris i hagen, men den er ikke så lett å få øye på

Okser i jobb

Tilbake til vår luksus

Karen og Florian på vei til stranda den aller siste kvelden

Kjærestefotografering igjen

og så det gamle kjæresteparet 

Aller siste bilde fra Riu Hotel Guanacaste

Selv om vi ikke fikk oppleve regnskog og vulkaner, ikke se dovendyr eller nasjonalfuglen quetzal og heller ikke tucan, så er vi fornøyde, men kunne gjerne vært lenger eller reist tilbake for å se andre deler av dette fantastiske landet Costa Rica (den rike kysten).