Road trip, del 2, Washington DC til Savannah.

Fra Chicago kjørte vi østover på I-90 gjennom Indiana og Ohio. (Jeg glemte å fortelle at vi hadde en "high five" for hver statsgrense vi krysset) Målet for dagen var å komme så langt som mulig mot Washington DC. 

Også på denne strekningen var det mye bondeland, fine åkrer og fine gårder. Dette bildet er ikke det beste eksempelet på fine gårder, men jeg tok ikke så mange bilder mens vi kjørte, så det får holde. Mange steder syns jeg gårder og landskap lignet litt på Norge.

Vi kjørte forbi Cleveland, tok I-76 og I-70 sørvestover gjennom enda en stat; Pennsylvania.

Da det nærma seg solnedgangen, så var det en fantastisk himmel, men jeg så at det var noen skumle skyer langs horisonten. En stund etterpå kjørte vi inn i et forferdelig tordenvær og pøsregn, og da det i tillegg ble mørkt, så var det skummelt å kjøre, så da var det på tide å stoppe for kvelden. Vi fant et billig motellrom. 

Neste dag var det bare noen få timers kjøring før vi var i enda en stat; Maryland, og til neste mål: 

Washington DC

Vi fant hotell i Arlington, tok subwayen til selveste DC, og var klar for å sjekke byens attraksjoner.

Og dem er det mange av i denne byen!

Washington Monument

Vi starta til fots, for veldig mange av de kjente bygningene og minnesmerkene ligger i rimelig nærhet av hverandre.

Det hvite hus

Det var varmt å spasere, så da fant vi ut at vi skulle leie oss sykler, og det var jammen en fin ting å gjøre i denne byen. På den måten fikk vi sett det meste av attraksjonene!

Lars foran Capitol Building

Capitol Building fra en annen vinkel

og baksiden som vi ikke ser så ofte, men jeg syns bildet viser hvor stor denne bygningen er

den botaniske hagen

Vi sykla til Arlington for å se Pentagon og æreskirkegården i Arlington, men vi var for sene til å komme inn på kirkegården, så vi måtte nøye oss med å se den gjennom gjerdet.

Arlington National Cemetery

Tilbake over broen til Washington DC, enda litt mer sightseeing, bl.a. innom Korean War monumentet/museet.

World War 2 Monument

Det var ufattelig mange flotte bygninger, minnesmerker og monument i denne byen, flere enn vi ante, men dagen etter måtte vi videre.

Jeg hadde lest om Blue Ridge Parkway som går sørvestover et lite stykke inn i landet, og den veien skal være en av de fineste veiene i USA.

Vi kjørte rett vest til en liten by som heter Front Royal, fant turistinformasjonen der, og fikk kart og tips om Blue Ridge Highway.
Blue Ridge Highway
Veien er 750 km lang, og helt sør og rett vest ligger Great Smoky Mountain. Rett i nærheten ligger også en by som heter Ashville, og der ligger USA største private bolig; Biltmore House, det ser ut som et slott, har 250 rom og er over 2500 kvadratmeter, og har selvsagt et flott parkanlegg. 

Front Royal, også en koselig by

Shenandoah National Park er ikke en del av Blue Ridge Highway, men naturen, fjellene og veien er veldig lik.

Veien går på "ryggen" langs fjellkjeden, og har mange utsiktspunkter på begge sider, øst og vest. Været var ikke så klart denne dagen, så utsikten var ikke maksimal, men vakkert var det.

Vi kjørte gjennom nasjonalparken og et stykke videre på Blue Ridge Highway. 

flott vei

En av de attraksjonen langs Blue Ridge Highway er Natural Bridge, så vi tok den lille avstikkeren for å se Natural Bridge.

Amerikanerne vet å tjene penger på attraksjoner, $18 pr person for å komme inn og se på denne naturlige broen er vel litt i dyreste laget?

For å gjøre seg fortjent til prisen, så har de laget en liten tur innover skogen, laget en slags indianerleir og sti bort til en bitte, liten foss.

fine fuglekasser

og så var det bare å spasere tilbake samme vei, 

Add caption

en times tur tilsammen gjorde vel godt og forberedte oss på flere timer i bilen.

ett av mange utsiktspunkt langs veien

en liten stopp ved et idyllisk lite vann

Vi valgte å ikke kjøre Blue Ridge Highway til endes. Naturen var lik hele veien, fartsgrensen lav, og vi ville til Savannah, så vi kjørte av ved Roanoke og kjørte mot Charlotte i Nord Carolina.

Nord Carolina; landskapet og gårdene ligner på Norge

Vi rakk å kjøre litt forbi Charlotte før det ble kveld og vi fant oss et hotell for natta.

Denne dagen hadde vi rukket flere "nye" stater; Virginia, Nord Carolina og såvidt innenfor Sør Carolina. Stor stemning i bilen og mange "high five", altså ;-)

Neste dag var vi ved kysten igjen, og ved neste mål; Savannah, Georgia

typisk gatebilde i Savannah

Mer fra Savannah kommer i neste blogginnlegg.

Road trip, del 1, fra Houston til Davenport og Chicago

For tredje år på rad la vi ut på "road trip" her i USA, men denne gangen var "vi" bare Lars og meg, og vi hadde bare 10 dager til rådighet. 

"Road trip" med Lars kan nesten ikke kalles ferie, for det er VELDIG mange timer på veiene, få stopp, korte "sightseeinger", lite mat og lite tid til bare å slappe av, og Wallmart er foretrukket foran restauranter....

Dette året var det viktigste målet for turen å dra til Davenport i Iowa for å treffe Karen og Florian, og for å se hvordan de har det. Folk her i Texas kunne jo slett ikke forstå hvorfor dattera vår har valgt å bosette seg i Iowa; det er jo ingen ting der, annet enn maisåkrer og bønder i hele staten,

men grunnen er at i Davenport i Iowa har de verdens første og sikkert verdens beste kiropraktor College. 

Vi hadde to dager på oss til å nå Florian sin middag i Davenport, så det var ikke mye tid til stopp.

Landskapet var veldig likt hele veien langs US 59, Lars kalte det bare Woodlands over alt.

Hot Springs, Arkansas

var første sightseeing stopp, og da vi tok av I-30 og kjørte en avstikker mot Hot Springs var det annerledes og enda finere. 

Som navnet tilsier, så har byen varme kilder. I over 200 år har det blitt drevet badehus med behandling for revmatisme o.l. I 1921 fikk byen status som nasjonal park.

En liten enveiskjørt vei på en liten høyde i byen førte oss opp til et utsiktstårn.

$8 for å komme opp i tårnet og se på utsikten, som ikke var så veldig imponerende for oss nordmenn.

Vi ble mer imponert over byen.

The Bathhouse Row:

Byen er sjarmerende med alle sin flotte badehus, men det er visst ikke mange som er i drift som badehus lenger.

                     

koselige gater og butikker,

og offentlige vannposter.

Men vi måtte komme oss videre, for planen var å se Graceland dagen etter. Vi syns nemlig ikke at vi kunne kjøre forbi Memphis uten å ha vært i Graceland. 

Vi overnattet en plass mellom Little Rock og Memphis, startet grytidlig morgenen etter, og var i Graceland 8:30, en halv time før de åpnet. 

Graceland, Memphis

           

Vi fikk bli med på en av de første turene inn i Graceland, og klar til å kjøre videre nordover allerede kl 10:00. 

Lars er klar for en guida tur i  Elvis sin "mansion"

En bitte, bitte, liten del av den imponerende samlingen av gullplater, utmerkelser og kostymer

hagen med gravene til Elvis og hans foreldre

On the road again:

Florian sin middag skulle være klar kl 7!

Fra Memphis til St. Lois på I-55, og fra St. Louis kjørte vi den gamle hovedveien 61, som går nærmere elva Missisippi.  

Det er flotte veier i fint, bølgende landskap, og maisåkrer over alt, og flere John Deere forhandlere enn bilforhandlere. 

Vi så ikke så mye til den store elva før vi kom til

Hannibal, Missouri

som er Mark Twains barndoms by.

Hele bydelen som ligger helt ved elva er som et museum

Her står husene og gjerdet, liksom, slik som de er beskrevet i Mark Twain sine bøker.

Ved flere av husene er det skilt som knytter de til fortellingene i Mark Twains bøker.

Tom Sawyer og Huckleberry Finn

Det var oversvømmelse i Missisippi, men byen er tydeligvis forberdt på det, med demning og sluser langs elva.

Vi nådde middagen til Florian og var i Davenport kl 7 torsdag :-)

Davenport, Iowa

ligger også helt ved bredden av elva Missisippi, og oversvømmelse gjorde at flere gater var stengt av, og det gikk ikke an å gå langs elva.

Davenport er en by som tydeligvis har sett sine beste dager for mange år siden. Det var mange fine villaer, men svært mange av dem var til forfalls.

Karen og Florian har en fin, liten leilighet i denne gamle, ærverdige villaen, som ligger bare et steinkast fra Palmer College, men de fleste av husene rundt dem var ikke like fine. 

Oppfinneren av kiropraktikkene var dr. Daniel David Palmer (i midten av de tre herrene). Sønnen B.J. videreutvikla kiropraktikken, og David, B.J. sin sønn drev Colleget etter hans død. Til og med i dag er Palmer familien involvert i colleget.

Karen er sisteårs student, jobber i klinikken, og må derfor bruke uniform.

Utenfor Palmer-familien sin "mansion", der vi fikk omvisning og masse interessant historie

Karen i biblioteket, solide bokhyller, som en kan klatre i 

Historien bak kiropraktikken er historien om familien Palmer.

Dr. Daniel David Palmer var oppfinneren av kiropraktikken. Han fant ut at kroppen hadde en egen evne til å hele seg selv gjennom nervesystemet, og han gjorde sin første justering i 1895, da en døv mann fikk hørselen sin tilbake. To år etterpå, i 1897 etablerte han Palmer School of Chiropractic.

Sønnen til D.D. Palmer; Dr. Bartlett Joshua Palmer overtok i 1904, og var den som videreutvikla kiropraktikken og har lagt grunnlaget for kiropraktikkene som en profesjon slik den eksisterer i dag. Mabel Heath Palmer, B.J.s kone, var den første kvinnelige kiropraktor og hun underviste ved skolen i 30 år. Deres sønn David var også doktor, og var direktør etter B.J.s død i 1961, og skolen fikk navnet den har i dag; Palmer College of Chiropractic.

BJ Palmer drev også radiostasjon, som nå er en kjent TV og radio stasjon

Vi hadde to fine dager sammen med studentene i Davenport. 

En god ting med Davenport er at den ligger bare godt to timer fra Chicago, så Karen og Florian, Tiril og Marius ble med oss til Chicago.

Chicago, Illinois

klar for å sjekke ut byen

Marius, Florian, Karen og Tiril ved Millenium Park

Marius go Tiril foran The Bean i Millennium Park

Florian og Karen (som vanlig ikke særlig seriøse :-)

The Bean er et kjempekult kunstverk som virkelig blir beundret og fotografert på mange ulike måter

 

kjærestepar, kjærestepar....

Vi gikk også til Naval Pier om kvelden, og der så vi det mest fantastiske fyrverkeriet jeg har sett i mitt liv! Det er fyrverkeri hver onsdag og lørdags kveld hele sommeren.

Chicago er en kjempefin by!

mye blomster og pynt i gatene

nye og gamle bygg i skjønn forening

Water Tower

Ved Lake Michigan

hele gjengen ved stranda

Vi hadde en tur på byen søndag formiddag, før vi sa adjø til ungdommene. De ville shoppe, og senere se VM-finalen i fotball, mens vi gamle ville kjøre videre mot Washington DC.