Houstonfrue: Road trip, fra Texas til California

Jeg hadde bare vært i Katy ett døgn før Lars ville avgårde på årets "road trip", men jeg klarte å utsette den et par dager. Søndag morgen, fremdeles med "jet lag", var jeg klar for mange mil på veien.

Og vi er alltid litt optimistiske og ambisiøse når det kommer til det å kjøre langt. Målet for første dagen var å kjøre 717 miles (som er 1153 km!) til El Paso, Texas-byen som ligger like ved grensen til New Mexico og Mexico.

Jeg er jo vant til Lars sin utholdenhet, så jeg passer på å være mett når vi tar ut, og ha med nok drikke og litt mat i bilen, og innstiller meg på få stopp.

Og milene slukes fort på I-10; med 75 miles i timen som fartsgrense stort sett hele veien fra Katy til San Antonio. Vi stoppa ikke før vi måtte fylle tanken, fikk gjort andre nødvendige ærend og kjøpe litt fast food to go!

Etter San Antonio var fartsgrensen 80 miles i timen, så det var bare å cruise avgårde, ikke så mye spennende å se og ingen grunn til å stoppe, så vi så vi nådde målet vårt for dagen og overnatta i El Paso.

Siden Lars er en morgenfugl og jeg fremdeles hadde "jet lag"så var vi på veien allerede kl 7 mandag morgen.

på grensa til New Mexico

Den dagen ville vi ikke bare kjøre rett vest på I-10, men sjekke ut et par attraksjoner i New Mexico; først White Sands National Monument, og så Gila Cliff Dwellings.

White Sands National Monument

ligger litt nord-øst, et par timers kjøring fra El Paso.

veien mot White Sands går gjennom San Augustin Pass

Det ser ut som vi kjører i snøen

til og med "snøskraper" er å se

og folk som er på aketur i sanddynene

Det er vann rett under overflaten, og det holder sanden på plass.
Indianerne kunne utnytte planter i dette landskapet, og de visste hvordan de skulle få tak i vann. De gravde et hull, som over natten fyltes med vann som de kunne drikke.

cottonwood trærne klarer seg i sanden hvis bare tretoppene stikker opp av sanden

Her kan en ha picnic litt skjerma fra sola

Vi så mange øgler

Gila Cliff Dwellings

ligger ikke så langt fra White Sand, men det tar lang tid å kjøre dit på smale svingete veier, omtrent to timers kjøring hver vei. Vi var der klokka tre og rakk akkurat den siste guida turen for dagen. En får ikke lov å gå dit uten guide. Faktisk så var det stengt akkurat da vi kom dit pga fare for lynnedslag og de venta på beskjed på om de kunne la den siste turen for dagen gå klokka halv fire.

Heldigvis fikk vi belønning for den lange kjøreturen.

variert landsskap, gjennom skog og bratte fjellveier

Turen opp til hulene går gjennom skogen

og fra stien kan vi se hulene

Det var Mogollon-indianerne som bygde her i naturlige huler. En tror at "husene" ble bygd mellom 1276 og 1287. Men allerede rundt 1300 var husene fraflytta. Etter at Mogollan-indianerne forlot husene, ser det ut som de var ubebodd i 100 år. Rundt 1500 immigrerte Apacheindianerne Gila-elvens område. Den berømte Apachehøvdingen Geronimo er født nær Gila-elven i 1820.

det er fascinerende å se "hus" inni grottene

Det er seks huler som ligger ved siden av hverandre, fra enkle huler til større huler med konstruksjoner som ligner moderne hus, der de har murt opp mange rom.

vi går fra hus til hus, en får ikke lov til å gå inn i alle

Lars tar en titt inn i et av husene en ikke kan gå inn i

utsikten fra" husene"

Det er nok ikke så veldig mange som besøker Gila Cliff Dwellings og det er nok fordi de ligger langt fra de største turistfartsårene, og det er en slitsom tur på smale og svingete veier. Godt at vi har så mye erfaring med norske fjellveier. Jeg syns at det var verdt turen, men Lars er ikke helt enig.

her vokser det kaktus selv om det kan være snø her om vinteren for det er nesten 2000 m o h

Etter turen i til Gila Cliff Dwellings bar det avgårde vestover på I-10, og vi stoppa og overnatta i Benson som ligger litt øst for Tucson i Arizona.

on the road again

Neste dag starta vi også tidlig og jeg hadde enda et par Nasjonalparker på min "bucking list". Lars lurte på om jeg hadde tenkt å ta han med på alle de minst besøkte nasjonal-parkene i Amerika ;-)
Ikke langt fra Benson ligger Saguaro Nasjonalpark.

Saguaro National Park

Parken har navnet sitt etter verdens største kaktus som heter Saguaro. Den kan bli 12 meter høy. Kaktuser er ikke et skjelden syn i det sørlige Arizona, men her er det nok spesielt mange av denne sorten.