San Fransisco og Sequioa

Vel hjemme i Katy etter tre ukers road trip er det nå på tide å oppdatere bloggen min igjen.

Highway 1

Fra San Diego kjørte vi Higway 5 til vi var et godt stykke forbi LA, og så tok vi inn på Highway 1 fra Ventura til Monterey.

Jeg forstår godt et denne veien er berømt, for det er et nydelig landskap helt inntil Stillehavskysten. Det er mange attraksjoner og mange koselige småbyer, men vi nøyde oss stort sett med utsikten fra bilen for vi hadde som mål å nå Monterey samme dag og San Fransisco dagen etter.

Andreas koser seg med mac-en i baksetet innimellom når han ikke er sjåfør. Han setter nok ikke like stor pris på utsikten fra bilen som foreldrene sine, og var ikke like villig som sin far til å ta "fotostopp"når han var sjåfør .

Andreas og Lars ved stranda med elefantseler. 

Over alt her i USA ser en at det vises stor respekt for dyrelivet. Det er ikke lov å mate ville dyr og ikke nærme seg dem.

Monterey

er en liten koselig kystby som ligger litt sør for San Fransisco. Her hadde vi ei overnatting, men reiste videre tidlig neste morgen. Vi hadde nemlig billetter til Alcatraz samme dag.

17-Mile Drive, Pebble Peach

Rett utenfor Monterey er det en privat vei som kalles 17-Mile Drive, og det er en nydelig tur som går langs kysten og gjennom Del Monte Forest. Vel verdt de $10 som det koster for å kjøre her.

Berømte Pebble Beach, akkurat som rullestrand-strendene langs jærkysten

Jeg ble helt betatt av alle de nydelige strandblomstene, noe som er litt uforståelig for mannfolka i følget. Men Lars er snill og stopper slik at jeg får fotografert det jeg vil.

Langs veien er det flotte golfbaner og flotte hus.

The Lone Cypress. Et 250 år gammelt cypress-tre er et ganske uvanlig syn i havgapet.

Bird Rock. Fugler, seler og sjøløver i skjønn forening

San Fransisco

med sine bratte bakker og trikker slik vi forbinder med denne byen.

Vi sjekka inn på hotellet og spaserte ned til Fishermans Wharf, og videre mot piren der turene til Alcatraz går ifra. Vi hadde hørt at en måtte bestille billetter til Alcatraz minst tre uker på forhånd, så det hadde vi ordna.

Alcatraz

Alcatraz og Golden Gate Bridge i bakgrunnen.

Beliggenheten i sundet gjør at det er sterke strømmer rundt øya, og det i tillegg til at det er kaldt vann i sjøen året rundt, gjorde det umulig å rømme fra øya.
Alcatraz ble stengt som fengsel i 1963, og i 1973 utvikla Nasjonalparksystemet Alcatraz som en turistattraksjon.

Skrifta på vanntårnet er fra tida da indianerne okkuperte Alcatraz fra november i 1969 frem til juni 1971. De hadde problemer med å få nok støtte til å forsyne dem med mat og vann så derfor ble okkupasjonen slutt etter 19 måneder.

vi går med headset og får informasjon og fengselets historie

Gjennom gitteret fra spisesalen inn til kjøkkenet kan en se at alle knivene hadde sin faste plass slik at det skulle være lett å oppdage om en av dem var forsvunnet. 

I dag er det National Park Services og fugler som råder over Alcatraz.

Byvandring i San Fransisco

Lombard Street og "The crookedest street"

China Town Gate

Union Square

guttane mine :-)

Vi kjørte over Golden Gate Bridge på veien videre mot Sequoia National Park.

Selvfølgelig må en posere foran en slik attraksjon. 

 Jeg hadde hatt lyst til å se Yosemite National Park også, men Andreas og Lars ville til Las Vegas. Det var ganske kaldt langs hele California kysten, og vi gleda oss til å komme innover i landet og kjenne varmen igjen.

California er en frodig og produktiv stat; over alt er det vingårder, og frukt- og grønnsakdyrking i stor stil.

Sequoia National Park

ligger høyt over havet, de høyeste toppene i området rundt er over 12000 feet høye, men veien opp dit er veldig god og fin.

Sequoia trærne er også kalt Sierra Redwood  eller Big Tree. De er ikke like høye som Redwood trærne som vokser ved kysten, men de har en tykkere stamme.

Både mennesker og biler blir små sammenlignet med disse trærne

På veien nedover fra Sequoia så Andreas en tarantella på veien. Vi snudde og kjørte opp igjen, fant den, gikk ut av bilen, og jeg var akkurat klar til å ta bilde av den da en bil kom imot og kjørte over den med et splash! 

Vi stod der og var SÅ skuffa, og bilen som kjørte over tarantellaen stoppa, de forstod ikke hva som var skjedd, bare at det hadde skjedd noe fryktelig da de så uttrykkene i mitt og Andreas sitt fjes ;-(

Da vi forklarte dama som kom ut av bilen hva som hadde skjedd, så lurte hun på om vi var sikre på at tarantellaen var helt død og om den ikke hadde hadde vondt nå ;-) 

Det som kunne ha gjort Andreas sin dag til en suksess ble bare en nedtur!

Neste stopp var Bakersfield, der vi bare skulle overnatte før vi (endelig! ifølge Andreas) skulle til Las Vegas.