Sykkelritt i Hill Country….

eller sykkeltur, kan jeg kanskje si, for dette føltes ikke som en konkurranse. Det var bare en fantastisk fin og lang sykkeltur. 

Etter å ha tatt avskjed med gjestene våre og fått de avgårde i taxi på vei til flyplassen, var vi klar for en helg i Fredericksburg. 

Andy, Greg, jeg og Lars

Lars som sjåfør...

og Greg som gps-leser.

Fint å sitte på uterestaurant i Fredericksburg fredag kveld,

der vi lada opp med tysk middag.

Sykkelrittet heter LBJ 100, og er oppkalt etter president Lyndon B Johnson, som er født og oppvokst i området, og starten er i Lyndon B. Johnson State Park, 16 miles fra Fredericksburg.

Det er femte året dette rittet blir arrangert. En kan velge flere løyper, 30 miles, 42 miles, 62 miles (som er 100 km) som vi skulle sykle, eller 85 miles, som var nytt dette året. Det var nesten 1400 deltakere i år.

 Det var SÅ nydelig i parken tidlig på morgenen, og jeg ville helst stoppe for å ta bilder, men vi måtte bare følge strømmen av biler til startområdet.

dette bildet er tatt fra bilen 

Lars klargjør syklene

Sykkel-teamet fra Katy er klar til fellesstart; jeg og seks menn

Jeg visste lite om hva jeg gikk til, utenom at vi skulle sykle 100 km, og at det skulle være bakker og fine blomster langs løypa. Jeg har deltatt på ett sykkelritt tidligere; og det var Nordsjørittet for fem år siden. Nordsjørittet er ganske seriøst, i alle fall for de fleste, og det var det også for meg. Jeg trente seriøst og mye for å være forberedt, med spinningtimer og mange og lange sykkelturer ute. I forkant av dette sykkelrittet hadde jeg hverken mange spinningtimer inne, eller sykkelturer ute, men jeg har trent jevnt og trutt på Lifetime. Og jeg hadde satt meg som mål å sykle under fire timer.

Gutta snakka om at vi skulle holde følge og vente på hverandre på "Rest Stop"-ene. 

Lars og jeg var i teten i gruppa vår, og sykla vårt tempo til første stopp, og venta på de andre…. og jeg fant ut at det var dumt å tenke på tid i dette løpet. Det virka som nesten alle stoppa på omtrent alle de 7 "Rest Stop"-ene.

Lars passer alltid på at han ikke ser så seriøs og proff ut ;-)
Han sykler med ransel, og har med både verktøy og mitt speilreflekskamera..

Lars forsynte seg med styrkedrikk, og syntes at den smakte rart, så den fikk jeg.
Pickle Juice er ikke min favoritt, heller.

Andy og jeg på den tredje"rest stop"-en

En syklist i nød får hjelp av Lars, krankarmen var løsnet, men Lars klarte å fikse den :-)

Imens tok jeg opp kameraet og knipset de fine omgivelsene.

Jeg skulle ønske at jeg kunne dele synet av blomstene langs veien, men jeg får bare vist dere noen få glimt.

Jeg må innrømme at jeg etterhvert ble litt opptatt av å komme meg i mål og avslutte på en god tid, så jeg svikta "teamet", sykla i mitt eget tempo, og kom i mål først av alle i "teamet", på litt over fire timer. 

Lars og Andy kom like etterpå

og alle er fornøyde med løpet

Pølser og øl smakte godt etterpå,
alt inkludert i deltakeravgiften på $45!

Ken og Dave

nabo-Greg

og "han andre" Greg

Alle var kjempefornøyd, og vi er enige om at dette var "the first annual". 

Dette var MYE kjekkere enn Nordsjørittet. 

et bilde fra LBJ-parken søndag, ikke helt det samme lyset og tåka som tidlig på morgenen lørdag

Turen hjemover langs HW 71 var også et nydelig, blomstrende syn!

Gutta Boys

Nå er det ikke lenge til taxien kommer og alle gjestene reiser tilbake til Norge. Lars og jeg reiser til Fredericksburg samtidig for vi skal være med på et sykkelritt lørdag og tilbringe hele helgen der.

Oppholdet til Jærbuene i Texas ble avslutta med et strålende vær. Ellers har vi hatt mye skyer. Vi har faktisk ikke hatt så mye overskya vær sammenhengende så lenge vi har bodd her. Men en kan kanskje ikke klage på været så lenge temperaturen er over 20℃? Det gjør i alle fall ikke jærbuene, heldigvis :-)

Mens Kristoffer har vært på skolen, har jeg tatt meg av gutta.

Vi har vært i Brazos Bend State Park

Spennende å se på alligatorer.
Denne kom de kanskje litt for nær, for den snøfta fælt, og svømte utover, heldigvis!

en påminning

Oddgeir fant et lite, mindre farlig kjæledyr

På Informasjonssenteret fikk de ta på alligatorbabye og slanger.

Karl syns det var spennende, og fikk holde en Milk Snake

Samme dag som vi var i Brazos, reiste vi videre til Galveston

og på veien så vi en flokk med Texas Longhorn som jeg måtte knipse. 

Da vi kom fram til Galveston, var gutta kjøttsultne (spesielt Richard;-) og vi stoppa på Saltgrass Steak House.

Richard bestilte det største kjøttstykket som var å få, 22 oz, over 600 gram, og det var nesten nok for han.

Det var veldig sterk vind akkurat denne dagen, så det var ingen av oss som ble frista til å ta et bad i Mexico-gulfen.

 Gutta nøyde seg med å posere for fotografen foran stranda

 og foran Saltgrass

Etter at vi hadde kjørt og sett oss om lang Seawall-en, kjørte vi hjemover. 

Vi hadde planer om å kjøre innom Texas Direct Auto bare for at gutta skulle få se noen flotte biler.

Even og Oddgeir beundrer en Corvette, det var visst den de ønsket seg mest.

Jeg likte best denne Porchen

Noen bilder fra en annen dag da vi ar en liten tur i Old Katy. Der er det litt andre boforhold enn der vi bor i Katy. 

Bildene er tatt av Even.

Livet i Ancor Lake Lane er litt mer luksuriøst kan en vel si

turn-gutta, Kristoffer og Oddgeir "in action"

Gutta har prøvd fiskelykken flere ganger, og fått masse fisk; mange catfish og en svær karpe.

De dro opp så mye fisk at naboene lurte på hva de brukte til agn, for de hadde nesten aldri fått fisk. Hemmeligheten var maiskorn.

Her er det bare Catch and Release, ingen catfisk til middag! Kanskje derfor gutta var så ivrige? 

Utenom bading og fisking, og gode stunder i hot-tuben, har det vært lek i bassenget med tørrisbomber, og noen kjøreturer med Kristoffer i Camaroen!

Torsdag etter skoletid dro Kristoffer, Even og Oddgeir til Wake Nation for å stå på Wake board. Fantastisk god temperatur akkurat den kvelden, så det var visst helt topp!

Vi damer var en liten tur på idylliske City Center samme ettermiddag.

Og Trine var SÅ fornøyd, for hun har handla så masse fine treningsklær på Lululemon. Nå tenker jeg at folk på treningssenteret legger merke til den flotte 50-åringen!