Sykkelritt i Hill Country….

eller sykkeltur, kan jeg kanskje si, for dette føltes ikke som en konkurranse. Det var bare en fantastisk fin og lang sykkeltur. 

Etter å ha tatt avskjed med gjestene våre og fått de avgårde i taxi på vei til flyplassen, var vi klar for en helg i Fredericksburg. 

Andy, Greg, jeg og Lars

Lars som sjåfør...

og Greg som gps-leser.

Fint å sitte på uterestaurant i Fredericksburg fredag kveld,

der vi lada opp med tysk middag.

Sykkelrittet heter LBJ 100, og er oppkalt etter president Lyndon B Johnson, som er født og oppvokst i området, og starten er i Lyndon B. Johnson State Park, 16 miles fra Fredericksburg.

Det er femte året dette rittet blir arrangert. En kan velge flere løyper, 30 miles, 42 miles, 62 miles (som er 100 km) som vi skulle sykle, eller 85 miles, som var nytt dette året. Det var nesten 1400 deltakere i år.

 Det var SÅ nydelig i parken tidlig på morgenen, og jeg ville helst stoppe for å ta bilder, men vi måtte bare følge strømmen av biler til startområdet.

dette bildet er tatt fra bilen 

Lars klargjør syklene

Sykkel-teamet fra Katy er klar til fellesstart; jeg og seks menn

Jeg visste lite om hva jeg gikk til, utenom at vi skulle sykle 100 km, og at det skulle være bakker og fine blomster langs løypa. Jeg har deltatt på ett sykkelritt tidligere; og det var Nordsjørittet for fem år siden. Nordsjørittet er ganske seriøst, i alle fall for de fleste, og det var det også for meg. Jeg trente seriøst og mye for å være forberedt, med spinningtimer og mange og lange sykkelturer ute. I forkant av dette sykkelrittet hadde jeg hverken mange spinningtimer inne, eller sykkelturer ute, men jeg har trent jevnt og trutt på Lifetime. Og jeg hadde satt meg som mål å sykle under fire timer.

Gutta snakka om at vi skulle holde følge og vente på hverandre på "Rest Stop"-ene. 

Lars og jeg var i teten i gruppa vår, og sykla vårt tempo til første stopp, og venta på de andre…. og jeg fant ut at det var dumt å tenke på tid i dette løpet. Det virka som nesten alle stoppa på omtrent alle de 7 "Rest Stop"-ene.

Lars passer alltid på at han ikke ser så seriøs og proff ut ;-)
Han sykler med ransel, og har med både verktøy og mitt speilreflekskamera..

Lars forsynte seg med styrkedrikk, og syntes at den smakte rart, så den fikk jeg.
Pickle Juice er ikke min favoritt, heller.

Andy og jeg på den tredje"rest stop"-en

En syklist i nød får hjelp av Lars, krankarmen var løsnet, men Lars klarte å fikse den :-)

Imens tok jeg opp kameraet og knipset de fine omgivelsene.

Jeg skulle ønske at jeg kunne dele synet av blomstene langs veien, men jeg får bare vist dere noen få glimt.

Jeg må innrømme at jeg etterhvert ble litt opptatt av å komme meg i mål og avslutte på en god tid, så jeg svikta "teamet", sykla i mitt eget tempo, og kom i mål først av alle i "teamet", på litt over fire timer. 

Lars og Andy kom like etterpå

og alle er fornøyde med løpet

Pølser og øl smakte godt etterpå,
alt inkludert i deltakeravgiften på $45!

Ken og Dave

nabo-Greg

og "han andre" Greg

Alle var kjempefornøyd, og vi er enige om at dette var "the first annual". 

Dette var MYE kjekkere enn Nordsjørittet. 

et bilde fra LBJ-parken søndag, ikke helt det samme lyset og tåka som tidlig på morgenen lørdag

Turen hjemover langs HW 71 var også et nydelig, blomstrende syn!