Jakten på blomsterengene i Hill Country

Siden vi var med i sykkelritt i Fredericksburg for 2 år siden, har jeg tenkt så mye på de fantastiske blomsterengene vi så da. I år ville jeg dra dit med det målet å få tatt noen fine blomster- og landskapsbilder som jeg kan forstørre og henge på veggen som minner fra Texas. 

Denne gangen skulle vi ikke være med på noe sykkelritt, men bare sykle for å kose oss og ta bilder. Og så bestilte vi overnatting i Burnet, som kaller seg The Bluebonnet Capitol of Texas, og vi skulle bo på Airy Mount Bed  & Breakfast i et over 100 år gammelt hus.

Anne og Ole skulle være med, og Hege og Alv, og vi skulle kose oss med sykkelturer, fotografering og masse god mat og drikke.

Jeg så for meg grilling på patioen om kvelden, sitte ute med kaffikoppen og nyte soloppgangen om morgenen …… og lange, nydelige sykkelturer i Brelett-reklame stil med picnic-korg og fotoappararat på fine veier som slynget seg mellom frodige blomsterenger; 

tra, la, la, la, …

Etter nesten fire år her i Texas er det nemlig slik at en forventer fint og varmt vær på denne tida av året (eller egentlig hele året). 

Men det er ikke alltid at drømmene går i oppfyllelse. Det begynte med at værmeldingen viste et stort temperaturdropp fra fredag til lørdag; fra over 20 grader og sol på fredag til  overskyet og 13 grader lørdag, og like kaldt og regn på søndag!

Men vi håpet jo på at værmeldingen var feil … 

Ikke nok med at værutsiktene så dårlige ut: Anne og Ole måtte melde avbud; jobben i Maersk Oil er visst litt mer "busy" enn for dem som jobber i Statoil ;-)

Men det var fint vær på fredag, og vi dro avgårde i 3-tida og hadde en fin kjøretur på US 290. Det var nydelige blomsterenger og frodige grønne trær langs veien, spesielt i området rundt Brenham, men jo lenger nord og vestover vi kom, dess karrigere var landskapet, tørt og grått, og lite blomster. Tydelig at de ikke har fått nok regn i Hill Country. 

Vi ankom Burnet før det ble mørkt, og fikk tid til å nyte Prosecco i solnedgangen utendørs. 

Dette bildet er tatt lørdag, for da vi kom var det sol

Huset var koselig og fullt av antikviteter og nips.

Planen om å grille ute gikk i vasken da vi så den antikvariske grillen og de gigantiske vedkubbene som var til rådighet. Men vi fiksa en fantastisk middag på det enkle kjøkkenet, bare avbrutt av røkvarsleren da Hege stekte tunfisken helt perfekt. Menyen var tunfisk med asparges, salat med pærer og blåmuggost og fylt kylligbryst og noen gode pølser. Ikke noe fast food med Hege og meg på kjøkkenet!

Lørdag våkna vi til overskya vær og en helt annen temperatur enn vi hadde dagene før. Siden husfrua var borte i helga, så måtte vi lage frokosten selv. Hun hadde fylt opp kjøleskapet med egg, bacon, brød, syltetøy, pannekakemiks, juice, melk, muffins, formkake og kanelsnurrer,  

Vi brydde oss ikke så mye om søtbaksten, men ellers hadde vi en god frokost, for Hege hadde vi jo med litt ekstra godsaker med tanke på frokost.

Og så var det på med turklær og ut på tur med litt mat og drikke i sekken. Min sekk var tung  og fylt med diverse objektiv og kamera. Så optimitisk!

Vi kjørte et lite stykke til vi kom til Inks Lake State Park, der vi parkerte bilen og sykla på Parkroad 4, som skal være en såkalt "scenic drive". Siden Hege og jeg hadde planer om å stoppe mye for å ta bilder, så sendte vi gutta avgårde, og vi avtalte å møtes etter tre timer. 

Vi hadde bare sykla en halvtime før vi så en vingård som var åpen for vinsmaking fra kl 12, så da la Hege og jeg raskt om på planen. Det var enda en stund til de åpnet, så vi bestemte oss for å sykle en stund, snu og komme tilbake og teste ut denne severdigheten. 

Dette er som sagt Hill Country, så selv om vi ikke sykla så langt, så ble det likevel god trening, denne bakken var drøy! 

Vi sykla forbi en flott kirkegård som ligger på et utsiktspunkt. Korset kunne vi se fra huset der vi bodde i, mange km unna.

en litt annen stil på gravene enn vi er vant med

Vi kom aldri til de fantastiske blomsterengene som jeg hadde drømt om, så vi måtte bare stoppe og ta noen bilder der vi så en liten flekk med Bluebonnets som hadde en fin bakgrunn. 

Texas state flower: Bluebonnet
er en liten lupin

Vi sykla også innom Longhorn Caverns, og der traff vi igjen gutta våres. Vi hadde tenkt å ta en tur i grottene, men forstod at turen ville ta 2,5 time, og når vi i tillegg hadde sykkelsko på, så fant vi ut at det var best å droppe det.

Så da var det vinsmaking og en lang nedoverbakke som sto for tur! 

Det er helt utrolig at Hege og jeg ikke hadde lagt merke til dette slottet på veien oppover. Kanskje fordi vi hadde mer enn nok med å kave oss oppover? 

Slottet er en kopi av et slott i Tyskland, men en annen målestokk. Det er en privat bolig, men brukes visst til vielser/bryllup. Selv om det ikke var lov, og med Lars i bresjen, så sykla vi gjennom porten og helt bort til slottet. Bare for å få en skikkelig følelse av at vi var på vin-tur i Europa.

Så var det bare å trille ned til vingården, med begge hendene på bremsene for min del!

Selv om det ikke var en vellykka tur med hensyn til blomsterfotografering, så ble det en kjempefin sykkeltur!

Perisos Vineyard and Winery

Airy Mount Bed and Breakfast

Tilbake til huset "vårt", tok Hege og jeg med oss kamera rundt på eiendommen. 

Rundt hovedhuset var det mye skrap med mange rusta jorbruksredsap. I mangel på blomster, så prøvde vi å finne noen spennende motiver blandt skrapet. 

Etter en stund kom en gammel mann fra naboeeiendommen bort til oss, han må ha gått minst et par hundre meter over jordet. Han hadde nok sittet og sett på to sprø damer som gikk og tråkka i villnisset og var redd for oss. Han sa at vi burde være forsiktige, for det er nemlig klapperslanger der, og det er ikke alltid at de lager lyd for å advare. Slangene gjemmer seg blandt skrot, stokker og grener som ligger i hauger. Selv var han nær ved å bli bitt i fjor, fortalte han. 

Vi takka han så godt vi kunne for at han hadde tatt seg bryet med å komme og advare oss, og vi putla oss bort fra villnisset.

Av og til er lykken bedre enn forstanden, er det et gammelt ordtak som sier, og det var vel tilfellet her. 

fikentre

Pecantre

Vaktbikkja på gården ga ifra seg et lite bjeff da vi kom, men holdt seg ved garasjen, orket ikke å gå de få skrittene bort til huset "vårt"

Vi lurte på om denne gamle Lincoln Towncar var ment å pynte opp i gårdsrommet,
men kanskje den er i bruk, også?

Da var det på tide med sprudlevin og middag igjen. Den eneste sprudlevinen vi fant på HEB-en i Burnet kosta bare $5, nesten for billig til å være god, tenkte vi, og det var kanskje rett, men den gikk unna likevel.
På menyen lørdagskveld var biff med champignon og fløtesaus, råstekte små poteter og rosenkål med rød pesto, og fruktsalat av ananas, mango og jordbær til dessert. 

Stemningen lørdags kvelden dalte ganske raskt da Hege oppdaga at hun hadde fått 8 meldinger fra dattera si der hun minnet foreldrene om at de hadde glemt fødselsdagen til sønnen deres.

Søndag morgen våkna vi til torden og pøsregn, hadde en god frokost, før vi pakka og dro østover igjen. 

Planen om å se grottene ble igjen avlyst, for vi regna med at det ikke kunne bli turer i grottene i dette pøsregnet. 

Godt for Hill Country at de fikk regn, trøstet vi oss med.

Brenham

Vi så etter en Starbuck´s eller en plass der vi kunne få oss en god kaffikopp i byene langs veien, men kjørte helt til Brenham før vi fant en kafè. Ikke mange Starbuck´s i Hill Country ser det ut til, heller ikke i Brenham, men der fant vi en koselig gammeldags kafé der vi hadde lunsj og kaffe, og så en liten spasertur i byen før vi kjørte videre. 

Amerikansk påskepynt :-)

Jeg var jo stadig på jakt etter blomsterengene, og fikk Lars til å ta en avstikker ved Chappell Hill, og der fant vi blomsterenger! 

Det var bare det at vi hadde en svært utålmodig sjåfør!  Men hit skal jeg tilbake neste uke når jeg får besøk, og da skal jeg ha med stativ, og aller helst vil jeg være der i "den gylne timen"!

Håper bare på fint vær!

Selv med manglende blomsterenger i Burnet, vennene som uteble og været som ikke var optimalt, så var vi enige om at det hadde vært en kjempefin helg.

Og nå vet jeg i alle fall hvor jeg kan finne blomsterengene, og det er bare en time unna Katy.