Cowboys and more

Nå har jeg nettopp kommet hjem etter en fantastisk morsom tur til Fort Worth sammen med Ine, Pål og Karen. Fort Worth er virkelig en skikkelig cowboy-by. Den ligger like vest for Dallas, og ca fire timers fin kjøretur nord fra Houston. 

Den store attrasjonen i Fort Worth er "the Stockyards", som ligger litt utenfor sentrum og er en markedsplass for kveghandel, og der ble kveget også lasta på togvogner for å bli frakta nordover i USA. Her er det også en gammel, nedlagt hermetikkfabikk der de hermetiserte kjøtt, bl.a. corned beef. 

I Stockyards  er det også rodeo hver fredag og lørdag året rundt, 

og en kvegflokk drives gjennom gaten to ganger daglig, kl. 11.30 og kl. 4.00pm. 

Flokken blir leda av en cowboy til hest, med cowboyer på sidene og bak, og en leder-okse i front, akkurat slik kvegflokkene ble ledet over prærien i gamle dager.

Dette er jo bare en turistattraksjon, det er sikkert de samme kvegene som blir drevet gjennom gaten to ganger daglig 362 dager i året. Kveget som er med i denne kvegflokken, som er av av rasen Texas-longhorn, må ha horn som er minst 6 feet.  

Kjekt å se "Cattle Drive", selv om det er "fake"

Vi ble anbefalt å overnatte på gamle ærverdige Stockyards Hotel, men var for sent ute, for der var det fullt da vi sjekket dette noen dager i forkant. 

Vi ville overnatte i samme området, og fikk rom på Stonehouse Bed and Breakfast, eller The Stonehouse Hotel, som det stod på huset. 

The Stonehouse sett fra sin beste side. 

Hotellet så ikke akkurat lovende ut, men lå ganske sentralt i forhold til Stockyards. I "hotellet", som egentlig burde kalles en rønne, var det ingen resepsjon, og på døra var det en lapp der vi ble bedt om å henvende oss på et telefonnummer, og gjennom telefonen fikk vi beskjed om å hente nøkler på "Molly`s Bed and Breakfast"rett nedi gata.

Litt kult, …. kanskje? tenkte vi først…..

Miss Molly´s Hotel er i samme stil som Stonehouse, men kanskje litt finere

På Molly`s fikk vi nøklene til rommene våre (med bare en Queen size bed) som vi hadde betalt $130 pr rom for,  noe som er ganske dyrt i vår amerikanske målestokk. Og dama i resepsjonen sier at frokosten, en såkalt "continental breakfast" er egentlig bare "junk food", og at det er ett felles bad for alle rommene i etasjen.  Vi ble tildelt rommene The Indian Room og The Horse Room. 

Litt av et syn som møtte oss i gangen i den gamle rønna!

Karen og jeg skulle få bo i The Indian Room, for Ine og Pål skulle selvsagt bo i The Horse Room.

På rommene hadde vi vår egen vask, med håndsåpe, hand sanitizer, og to håndkle, og til og med bomullsdotter og babyolje til å fjerne sminken med, for en luksus!

the Indian room

                                                   og "the horse room"

Badet, som bestod av ett toalett ( i klasse med gammeldags utedass, bortesett fra at det var et vannklosett) og ett badekar, men ingen vaskeservant, var felles for hele første etasje av "hotellet".

Dette er det verste "hotellet"jeg har opplevd, og kanskje det dyreste jeg har bodd på her i USA! Det var så lytt mellom rommene at vi kunne høre hvert ord som ble sagt i hele "hotellet". Trapper og golv knirka, slik at vi våkna hva hver gang noen kom eller gikk, eller måtte på do, … og frokosten frista slett ikke.

Frokostbuffèen

Frokosten stod klar dagen før (og sikkert mange uker i forveien), og bestod av energibarer, langtidsholdbare kanelsnurrer, noen visne epler, og kaffi som vi kunne lage selv!

Så for all del, skal du på Stockyards, så unngå dette "hotellet"!

Men selve "Stockyards" var en opplevelse, en skikkelig cowboy-by, med salooner og barer, og cowboy-butikker, der en kan kjøpe seg boots, cowboyhatter, saler og alt en cowboy kan ønske seg.

Billy Bobs`bil. 

Billy Bobs er et kjempestort konsertokale, med mange barer og biljardbord, og er den største Honky Tonk-plassen i Amerika. Denne helga spilte Willy Nelson der.

Stockyard Station

Den gamle jernbanestasjonen er full av butikker, barer og restauranter.

Cowboyer er et vanlig syn i gatene

og flere cowboys, 

med og uten hest, de fleste er med som volunteers, dvs de arbeider frivillig for å holde liv i cowboy-kulturen.

En ekte Western Saloon, men litt mer moderne Cowboys, motorsyklister.

Her kan en få sitte på en ekte Texas Longhorn for $5

 Coliseum, der Rodeoen foregår hver fredag og lørdag året rundt. 

en vanlig bar i Stockyards

Om kvelden var vi først på Rodeo, og kjøpte VIP-billetter til $20 pr billett, ikke så stor forskjell fra vanlige billetter som kosta $15. 

Kult med rodeo!

Etterpå var vi på Billy Bobs og hørte Willy Nelson, (fikk ikke sett han på nært hold, men det gjorde ikke så mye). Karen og Pål spilte biljard helt til alle (untatt jeg, kanskje) hadde fått overdose av Country musikk. 

Pål vil bli arrestert
Til slutt var vi innom noen barer, der de også spilte country. Men klokka 2 stengte alt, så da måtte vi til "hotellet vårt" enten en ville eller ei. 

Ine og Karen var godt i form da vi kom tilbake til "hotellet" og holdt helt sikkert alle andre gjester våkne, helt til mor klarte å roe dem ;-)

                     

 Karen og jeg tok frokosten på Stockyard Hotel, og der var det mye mer trivelig,

 kjempefint antikk miljø, rent og pent, og god frokost.

   

 Mange av Barkrakkene på Stockyards Hotel har ekte western saler som seter, kult?

Her var det trivelig!

ikke like trivelig

Forth Worth

Etter en liten spasertur i selve byen Fort Worth, kjørte vi hjemover. 

Og på hjemveien hadde vi bestemt oss for å stoppe og ha lunsj på en fantastisk kul diner som vi hadde lagt merke til på veien oppover på Highway 6, ved Hearne litt nord for College Station.

Kjempestilig plass, ikke helt proffe kokker, for vi venta lenge på maten selv om vi var de eneste gjestene akkurat da. Men maten var god og atmosfæren var fantastisk, selv med frityrlukt!