Klubblunsj med hjertervarme

Annenhver onsdag møtes damene i alle fire klubbene i Katy til lunsj hjemme hos hverandre, og denne gangen var det min tur til å ta imot damene til lunsjklubben "min". 

Det passet veldig godt for meg å stelle i stand til lunsj siden jeg har Karen Storhaug boende her.  Hun er sikkert like glad i å laga mat som det jeg er, og er arbeidssom og veldig flink. 

Jeg ble vel inspirert av Hege som diska opp med japansk mat på forrige lunsj, så jeg valgte å lage Thai-mat. Det er noe jeg har gjort flere ganger før, om ikke akkurat til så mange som til 18 personer. 

Som vanlig legger jeg litt for store planer når jeg først får besøk av damene, og denne gangen var intet unntak. Det er så mye jeg har lyst på, og alltid tror jeg at alt er så enkelt og går så raskt, og som vanlig tar jeg feil. Siden jeg hadde så god hjelp av Karen, så var ambisjonene ekstra store. 

Hjertevarme

Ingvild Fallegård som er Sjømannsprest i Houston og dessuten med i vår lunsjklubb, meldte på forhånd og spurte om det passet at Sjømannskirka stekte og serverte vafler på klubben, noe jeg selvsagt syntes var helt topp. Grunnen til det er at Den norske sjømannskirken rundt om i verden akkurat denne dagen har sin årlige Hjertevarme-aksjon, og deler ut vafler til mennesker tilknyttet Sjømannskirkene. I tillegg til å dele ut vafler i lunsjklubbene her i Katy, ble det også stekt og servert vafler i flere norske bedrifter her i Houston. 

Forberedelser

Karen er igang med forberedelsene dagen før , og her morter hun krydderne til satay-marinaden.

 Vi prøvde å få unnagjort så mye som mulig av matlagingen dagen før, og jeg trodde at vi hadde kjempegod tid onsdag formiddag før alle damene skulle komme klokka 11:30

Karen "wrapper" wonton.

Karen er ekspert på å lage vårruller, for det er noe hun har gjort mange ganger før .

 Klokka 10:30 plinga det på døra og Rakel stod klar med vaffelrøre og vaffeljern og alt annet som trengtes for å steke vafler. 

Rakel stekte vafler til den store gullmedaljen i tillegg til å hjelpe til med masse annet.

Det var da Rakel kom, at jeg innså at vi hadde litt dårlig tid. Vi var ikke ferdige med å rulle vårrullene, som også skulle stekes, og dessuten skulle vi grille grillspyd og lage curry, sette fram diverse ting...

... og jeg måtte i dusjen, skifte klær og pynte meg litt!

Jeg er altfor dårlig til å beregne tidsbruken. Hvorfor kan jeg aldri lære, og gjøre det enkelt?

Da de første gjestene dukka opp, (heldigvis) litt før 11:30, så ble de satt i sving etterhvert som de kom inn døra;  kutte grønnsaker og kjøtt, røre i woken, grille kjøtt, og finne fram drikke, etc.

Heldigvis er de fleste damene vant med at maten ikke er ferdig når en kommer i selskap her i Amerika. 

Karen stekte vårrullene ute, og heldigvis var det noen som sørga for at hun fikk seg ett glass vann.

Linn og Berit grilla satayspydene

Og dermed ble maten omsider ferdig, klokka 12:15, og vertinnen hadde fått tatt seg en dusj og skifta til kjole. 

Menyen   

Satay-spyd med peanøttsaus

og agurksalat

Dampa wonton

Vårruller

Green Curry

Men noe er enkelt: Bordet er ikke dekka eller pynta, det er bare papptallerkener, damene forsyner seg med mat fra kjøkkenbenken, og finner seg en plass å sitte, ute eller inne. 

Noen satt i spisestua,

noen på kjøkkenet

og noen satt ute.

 Hjertevarmen fra Sjømannskirka til slutt

Nydelige vafler med syltetøy, rømme og iskrem

Mange flyttet seg ut i hagen og koste seg der ute i varmen med kaffe og Sjømannskirkas berømte vafler.

Vi har alltid mye å prate om på klubben, og det er alltid noen "nye" som trenger råd og vink og nye kontakter. Lunsjklubben er viktig på mange måter. Og det viktigste er faktisk ikke maten, men hjertevarmen. Tusen takk for koselig besøk alle sammen. Med så fornøyde og takknemlige gjester, så var det verdt strevet.

Tusen takk til alle som hjalp til med å få ferdig all maten, og takk for tolmodigheten med å vente på den, og til slutt en spesiell takk til Karen for en fantastisk innsats på kjøkkenet. 

Det var noen som nevnte at Karen kanskje kunne være på utlån ;-)