Costa Rica, del 1

Costa Rica har vært høyt oppe på vår "bucket list" siden vi flytta til Texas, og endelig har vi tatt turen til dette fantastisk spennende landet i Mellom-Amerika. Vi har drømt om frodig natur, eksotiske planter og dyr, spennende turer i regnskog og vandring til vulkaner …

 Ikke alle våre drømmer ble oppfylt, men det har likevel vært en fantastisk og opplevelsesrik ferie.

utsikt fra hotellrommet vårt

Vi bodde på Riu Hotel Guanacaste, som er en "all inclusive resort".

Vi hadde med oss vår datter Karen og kjæresten Florian, som fløy fra Iowa, og vår gode nabo Cheryl var med oss 5 dager.

Florian svarte nei da innsjekkingspersonalet på flyplassen i Mouline spurte om de skulle til Liberia, for han skulle ikke til Afrika, men til Costa Rica! Han visste ikke at Liberia også er navnet på en by og en flyplass i Costa Rica! 

Liberia ligger i Guanacaste-regionen, som er på Stillehavs-sida av landet. 

Guanacaste-regionen er den tørreste regionen i Costa Rica, og dessuten var det nå også den tørre årstida. Landskapet var brunt og tørt, spesielt fjelltoppene, noe som kanskje er spesielt i denne regionen. 

Regntida, også kalt "the green season", er lang og varer fra mai til midt i november.

Vi hadde leid en firehjuldrevet bil for hele uka og hadde planer om å dra på tur og se mye av Costa Rica. Første dagen tok vi det med ro på stranda ved hotellet. Stranda var veldig fredelig, da de fleste hotellgjestene oppholdt seg ved bassenget.

Lars nyter kveldssola under et tre på stranda og leser på Kindel-en.

Mens vi satt på stranda under et tre, hørte vi plutselig noen kraslelyder oppover trestammen, og det viste seg å være en Iguana! Vi så også grønne papegøyer i trærne på stranda og brøle-aper rett utenfor hotellet, alt den første dagen. 

En flott start på Costa Rica-oppholdet!

Iguana

Mealy Parrot

Brøle-aper (Howler Monkeys) i trærne rett utenfor hotellrommet til Cheryl. 

Hun ble vekket av deres brøl hver morgen.

Riu Hotel Guanacaste ligger helt for seg selv sammen med Riu Palace Hotel Guanacaste, og det er ingen annen bebyggelse rundt. 

Andre dagen dro vi avgårde for å sjekke ut noen småbyer og strender langs kysten i nærheten siden vi skulle møte Cheryl midt på dagen. 

Nydelige blomstrende trær over alt.

                  

Her er Karen og Florian ved 

Playa del Coco 

Her var det flere som ville tjene penger på turistene.

fin krokodille

El Coco heter byen og er en liten livlig by.

Etter noen timer ute på tur, var vi tilbake på hotellet der vi traff Cheryl, og vi tilbrakte ettermiddagstimene ved bassenget med kalde, gode forfriskninger.

               

               

Ny dag, og vi har planen klar for en "hiking"-tur i Nasjonalparken Rincon de la Vieja.

Vi hadde hørt at veiene i Costa Rica var dårlige, men vi hadde ikke forventet at de var SÅ dårlige. 

Til og med det som er hovedveien gjennom Costa Rica; Pan American Highway var dårlig, i alle fall den delen som vi kjørte. Den har bare ett felt i hver retning, og fartsgrense på max 80 km/t, men oftest var det vel 60 km/t eller 40 km/t!

Oppover mot nasjonalparken var det grusvei i flere mil….

eller kanskje en heller burde kalle det steinvei? 

Vi humpa oss oppover, men da vi nærma oss parken så vi et skilt der det stod at parken er åpen bare tirsdag til søndag, og dette var en mandag! Jeg tror vi hadde lest alt om Rincon de la Vieja i reisehåndbøkene, untatt åpnongstidene!

Vi som er nordmenn og vant til fri ferdsel i naturen, tenkte jo at vi kanskje kunne gå på tur i naturen likevel….

men et slikt gjerde og informasjonsskilt fikk oss til å snu.

Vi hadde lagt merke til at vi hadde mulighet til å gå til noen varme kilder lenger nede i veien, så da var det bare å sjekke ut det.

klar for å utforske varme kilder

Emergency Exit på stien?

Det var ingen lang tur, bare et par hundre meter på sti, og så over en bro.

Lars på vei over hengebrua, nedenfor kan en se de varme badekulpene.

Men det var en annen "hiking"-tur i nærheten, gjennom en skog og til noen andre varme kilder.

Endelig ut på tur i eksotisk terreng 

gjennom skog (dry forest) og over bekker...

Strangler Fig (kvelende fiken) er en parasittisk plante som omslutter og etterhvert kveler sin vertsplante.

Et bad i den varme kilden var ikke bare en nytelse, akkurat, for det stinka svovel!

Men vi måtte jo prøve det, alle untatt Florian, som sa at Karen aldri mer kunne klage på fiselukt, når hun kunne klare å bade i dette vannet!

Jeg gikk bakerst på veien tilbake til bilen, og var den eneste som traff på en flokk med aper; White Faced Cappuchin. De var så høyt oppe i trærne og inni løvverk, så det ble ingen gode bilder av dem den dagen.

Tilbake til lunsj, forfriskninger og bassenget!

Underholding og fest

Ny dag og nye muligheter:

Først avslapping og soling på stranda ved hotellet

Og så ut på tur i bilen for å sjekke ut små steder og nye strender!

Legg merke til brannen i fjellet i bakgrunnen, vanlig syn i Guanacaste på denne årstida!

Lars var så fornøyd med Daihatsuen

Her er strender på rekke og rad

Lars har fått nok sol for i dag 

Cheryl og meg liker oss i skyggen, mens Karen og Florian bader...

eller sitter i sola.

               

Florian i sitt ess!

Alltid lek og moro når Florian er med!

Og så videre til Las Baulas Marine National Park

Denne stranda er en marin nasjonalpark, og er kjent for de store havskilpaddene (Leatherbacks) som kommer opp til stranda for å legge egg. Sesongen for egglegging er fra september til sent i februar og var akkurat slutt, men en kunne være heldig å få se de nyklekte skilpaddene som kravler seg tilbake til sjøen.

Godt med litt å drikke etter noen timer i sola.

Iguana over alt!

Det brant over alt, uten at noen så ut til å bry seg om det!

ikke mye næring i dette gresset vil jeg tro

Lars prøvde ut Daihhatsu-ens vannkjørings-egenskaper i Kongo trail, den har jo firehjulsdrift…..

og det gikk så bra, at han like godt kjørte tilbake samme "vei"...
til stor jubel fra passasjerene :-)

Mer fra vårt opphold i Costa Rica kommer etter hvert, så følg med!